1.3.4. Kollektiv sikkerhet

De Forente Nasjoner

FN og nasjonale interesser

Les først om Norway and the United Nations - a love story. Det mente i hvert fall NUPIs nåværende direktør, Jan Egeland, som har skrevet dette. Se deretter gjennom foredrag av USAs tidligere (kontroversielle) FN-ambassadør John Bolton:


NATO og andre regionale sikkerhetssamarbeid

  • NATO er som kjent den "vestlige" alliansen for kollektiv sikkerhet, straks det gikk opp for landene at den kalde krigen var løs og FN var mer er mindre handlingslammet i forhold til denne.
  • NATO-pakten fra 1949 og Warszawapakten fra 1955 - Legg merke til begges nesten identiske grunngiving i artikkel 1: The Contracting Parties undertake, in accordance with the Charter of the United Nations Organization, to refrain in their international relations from the threat or use of force, and to settle their international disputes peacefully and in such manner as will not jeopardize international peace and security.
  • The International Relations and Security Network - Sveits sitt bidrag til NATO's Partnerskap for fred som gir omfattende info om globale sikkerhetsspørsmål
  • Artikkel om NATO 60 år, fra NUPIs Hvor hender det?
  • Den Norske Atlanterhavskomite - Komiteen er politisk uavhengig og arbeider med å informere om og øke forståelsen av norsk utenriks, forsvars- og sikkerhetspolitikk med særlig vekt på det nordatlantiske samarbeidet (i.e. NATO). Mye tilgjengelig materiale.
  • Nei til nye NATO - norsk kampanje mot NATOs nye "out of area"-vending
  • OSSE - Organisasjonen for Sikkerhet og samarbeid i Europa - er verdens største regionale sikkerhetsorganisasjon, med 56 medlemsstater fra Atlanteren til Stillehavet.
  • Marthe Stornes Nordtug: Et felleseuropeisk forsvarssamarbeid, kort artikkel fra NUPIs Hvor Hender det?
  • NUPIs program for Sikkerhetsreform, Europeisk Sikkerhet, og for FN og fredsoperasjoner inneholdende en rekke artikler
Angrepet på USA 11. september 2001 ledet til at NATO-paktens paragraf om at angrep på én var å betrakte som angrep på alle medlemsstatene for første gang ble påkallt. Angrepet på Afghanistan som fulgte kort tid etter ble derfor først definert som forsvarskrig. Men etter at Taliban-regimet falt er det fortsatt ikke fred i Afghanistan og norske tropper har vært utstasjonert og involvert i kamphandlinger i en årrekke.

Atomvåpen og garantert gjensidig ødeleggelse

Begge sider disponerte etter 1949 masseødeleggelsesvåpen som skulle nærmest garantere gjensidig utslettelse ved eventuelle angrep fra en av partene (”Mutually Assured Destruction”) og fra 1957 med interkontinental rekkevidde (ICBM). Krigen ble derfor ”kald”, i betydningen at det aldri ble direkte væpnet konflikt mellom partene. At begge parter disponerte stadig kraftigere og mer langtrekkende atomvåpen motparten ikke var i stand til verge seg mot var således betraktes som en garanti mot konvensjonell krig.

Robert McNamera var en av de helt sentrale på amerikansk side under den kalde krigen. I videoen under kan du bivåne hans betraktninger mer enn 40 år etter.


Ikke-spredningsarbeid og atomnedrustning

Gareth Evans har lenge vært involvert i arbeidet mot atomvåpen. Han snakker under om den fortsatte trusselen etter den kalde krigen.

Se videoen under med intervju av Mohamed ElBaradei, leder av IAEA som han i 2005 mottok Nobels fredspris på vegne av: