1.3.5. Ressurser og miljø

Webressurser på temaet

Organisasjoner - IGO-er og (I)NGO-er

Forskning og akademia


Hvalfangstregimet

Den internasjonale konvensjonen for regulering av hvalfangst ble undertegnet 2. desember 1946 i Washington. I utgangspunktet var det først og fremst statene som drev kommersiell hvalfangst som tiltrådte, men etter hvert har 81 stater ratifisert avtalen. Statenes representanter utgjør selve hvalfangstkommisjonen, som møtes omtrent en gang i året. Ved siden av dette er det et fast sekretariat som holder til i Cambridge i England, samt flere rådgivende komiteer.

Ikke-statlige organisasjoner gis møterett som observatør. Når enkelte hvalarter ble truet av utryddelse og miljøvern ble satt på den internasjonale dagsorden ble aktørsammensetningen rundt dette regimet endret, ved at nye stater uten næringsinteresser tiltrådte konvensjonen og ulike miljøvernorganisasjoner kom inn i bildet.

Konfliktnivået er derfor økt betraktelig mellom næringsinteresser og verneinteresser, gjerne med et sett av stater og NGOs på hver side. Men så lenge konvensjonen gir et hvert land anledning til å fristilling i forhold til enhver beslutning det erklærer å være i mot den nasjonale interesse vil verneinteressene være på defensiven. Selv om de skulle lykkes i å mobilisere flertall for ulike føre var-tiltak vil de være virkningsløse dersom statene som rammes sterkest velger å fristille seg, eller i verste fall velger å fratre hele konvensjonen.

Lærdom fra Montreal-protokollen og kampen mot ozon-gass

Montrealprotokollen fra 1987 innførte et internasjonalt miljøregime mot svekking av ozonlaget. Før den ble signert hadde den globale produksjonen av ozon-nedbrytende stoff økt sterkt, især KFK. I midten av 1990-tallet hadde denne trenden snudd og de fleste utviklete land sluttet å bruke KFK.






Klimautfordringen

Kanskje det aller enkleste inntaket til klimaproblematikken er Aftenpostens egen samleside Het klode, hvor de har samlet sine artikler på temaet, pluss en rekke linker. Det finnes også et fint interaktivt opplegg kalt Crisis Guide: Climate Change hvor du får vite det meste fra Council on Foreign Relations. Climate Change - Temaside om klimaendringer fra Open Democracy er også anbefalelsesverdig.
Under tittelen Evaluating Climate Change Institutions gir Robert Keohane en vurdering av klimaregimet.



Rajendra K. Pachauri mottok Nobels fredspris i 2007, som leder for FNS klimapanel (IPCC). Under blir han intervjuet om de vitenskapelige og politiske utfordringene ved arbeidet. Utskrift av intervjuet finner du her.



Mot renessanse for atomkraften?

Patrick Moore, en av stifterne av Greenpeace, begrunner hvorfor han er gått over til å støtte atomkraft og hvorfor miljøbevegelsen også bør gjøre det:

Thirty years on, my views have changed, and the rest of the environmental movement needs to update its views, too, because nuclear energy may just be the energy source that can save our planet from another possible disaster: catastrophic climate change.


Dog tones det ned at Moore er en "avhopper" og er blitt kalt "ØkoJudas" av en av sine ex-kolleger i Greenpeace. Jfr. denne artikkelen.

På den annen side - når Kyotoprotokollens realisering synes tapt kan atomenergi være et alternativ mot global oppvarming?

Andre relevante artikler som bakgrunn kan være: