1.4. Samarbeid og integrasjon på regionalt nivå

Generelt om regionalisering

EU og andre europeiske samarbeidsorganisasjoner

Femti år med EU på 8 minutter

Videoen tar en rask titt på utviklingen av den europeiske integrasjon.
Siste oppdatering om EU etter Lisboa-traktaten finner du på denne siden


Organene i Den europeiske union

  • Den europeiske union - Inngangsporten til alle EU-systemets hjemmesider. Sjekk gjerne også EuTube,
  • Unionsrådet - Rådet, som består av medlemsstatenes ministere, er bl.a. EUs bevilgende og lovgivende organ, i samarbeid med EU-parlamentet.
  • Kommisjonen - Initiativtager i EUs beslutningsprosesser og overvåker av iverksettingen av beslutningene.
  • EU-parlamentet - De "folkevalgte" i EU-systemet.
  • EU-domstolen - EUs dømmende myndighet. Tilser at den felles lovgivning bevarer sin fellesskapskarakter.
  • Det økonomiske og sosiale utvalg - Et rådgivende organ, som fungerer som talerør for ulike grupper innenfor det økonomiske og sosiale liv.
  • Regionsutvalget - Rådgivende organ som representerer regionale og lokale myndigheter.

Essensielle datakilder om europeisk integrasjon

Akademia om EU: Artikkelsamlinger og tidsskrift

Regionalt samarbeid utenfor Europa

  • Den Afrikanske Union - Det afrikanske fellesskapet modellert på EU, ved sammenslåing av Organization of African Unity (OAU) og African Economic Community i 2002.
  • NAFTA - Den nord-amerikanske frihandelsområdet, med Canada,USA og Mexico
  • ASEAN - Organisasjonen av Sørøst-asiatisk stater, fra 1967 med første mål å hindre åpne konflikter, men fra 2003 med "visjon" om å bli politisk, økonomisk og kulturelt fellesskap innen 2020.
  • UNASUR - Traktat inngått i 2008 med mål om en sør-amerikansk union, modellert på EU. I praksis en sammenslåing av to regionale frihandelsorganisasjoner Mercosur og CAN - Andean Community of Nations, pluss utenforstatene  Guyana, Suriname og Chile.
  • EFTA - Europeisk frihandelsorganisasjon som gradvis er blitt desimert etter EUs utvidelser. EFTAs overvåkningsorgan og - domstol er blitt viktige for Norge etter inngåelsen av EØS-avtalen.
  • Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa - Samarbeid mellom 55 stater med sikte på å forhindre og å løse konflikter
  • Den europeiske menneskerettighetsdomstolen - dømmer i saker relatert til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
  • Europarådet - Europeisk samarbeidsorganisasjon for å fremme demokrati og menneskerettigheter.
  • Den offisielle hjemmesidene for de nordiske landenes samarbeide 
  • Den vest-europeiske union - Forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid i nær tilknytning til Den europeiske union

Webressurser om Norge, EU og EØS

Europautredningen fra 2012

Etter mediereaksjonene å dømme løfter Europautredningen Utenfor og innenfor (NOU 2012:2) fram velkjente dilemma fra tidligere norsk Europa-debatt.

På den ene siden skal EØS-avtalen være en demokratisk fiasko for Norge, samtidig som vi økonomisk sett tjener fett på avtalen, i følge Aftenposten.

Men utredningen kan muligens bidra til å bryte den langvarige tausheten som har karakterisert offentligheten i saken de senere år.

Norsk kontrovers I: Tjenestedirektivet

Et direktiv er en av flere måter EU regulerer på. Tjenestedirektivet ble vedtatt 12. desember 2006 i Ministerrådet og trer i kraft fra 28. desember 2009. Det berører i høyeste grad det indre marked - og EØS-området. Dermed tilsier EØS-avtalen at Norge skulle ta inn direktivet i sin lovgivning innen ikrafttredelsen.
Samtidig er avtalen folkerettslig og gir Norge anledning til å reservere seg, men da har også EU anledning til å vurdere mottiltak. Direktivet vakte stor strid i Norge - også innad i regjeringen - både med hensyn til hvor store og hvilke konsekvenser det gir og om det derfor er verdt å benytte reservasjonsretten.
Men regjeringen vedtok til slutt 20.11.08 å anbefale Stortinget å innlemme EUs tjenestedirektiv i EØS-avtalen og varslet en stortingsproposisjon om saken rundt årsskiftet. Stortingets flertall vedtok denne, mot stemmene til SV og Sp, 23. april 2009.

Norsk kontrovers II: Datalagringsdirektivet

Datalagringsdirektivet (DLD) ble vedtatt av EU 15.mars 2006. Problematikken her er egentlig todelt for Norge. For det første utvidet plikt til datalagring for å sikre seg mot kriminalitet, på bekostning av personvernet. Hvordan skal de to veies opp mot hverandre? For det andre om EØS og Norges forhold til EU. Er vi folkerettslig forpliktet til å ta det inn i norsk lov, selv om vi er uenig. Alternativt - om vi ikke der det; hvilken risiko løper vi i forhold til en avtalepartner (EU) som utvilsomt har det meste av makt på sin side.