Nøkkelord

Nedenfor kan du bla deg gjennom 20 viktige nøkkelbegrep fra temaet internasjonal politikk. Begrepet først og forklaringen etterpå. Under denne finner du det samme i tekstformat.




Nøkkelord

Forklaring
Anarki Det internasjonale systemet betegnes som et anarki på grunn av fraværet av en overordnet myndighet over statene. Men anarki betegner ikke nødvendigvis en tilstand av krig, konflikt eller kaos.

Defensiv realisme
Defensiv realisme, representert blant annet ved Waltz, innebærer en antakelse om at stater ønsker først og fremst å redusere sin egen usikkerhet innenfor et anarkisk system. Makt blir dermed et middel, snarere enn et mål. Både for lite og for mye makt er farlig, det første fordi det kan invitere andre til å utnytte svakhet, det andre fordi andre stater kan frykte for egen sikkerhet og dermed gå til mottiltak.
   
Folkerett Folkerett er de formaliserte og uformaliserte regler som regulerer forholdet mellom stater og dermed skaper institusjonalisert orden, er hva vi kjenner som folkerett. Når det refereres til folk, vises det egentlig til suverene stater som rettssubjekter. Når det refereres til rett, må en ha in mente at det internasjonale samfunnet mangler en entydig myndighet som er lovgiver, politi og påtalemyndighet. Lovgiveren er statene – altså rettssubjektene selv – når de framforhandler avtaler og konvensjoner, bilateralt eller multilateralt.

Hegemoni Hegemoni betegner at det internasjonale systemet er dominert av en supermakt - eller et sett av stater i en region. Marxister som Robert Cox betrakter dette som ledd i et utbyttingsforhold til den dominerendes fordel, mens andre innenfor den liberale tilnærmingen mener et hegemoni visse tilfeller kan bidra til en internasjonale ordener de fleste tjener på. Forutsetningen er en tilbakeholden hegemon.

«High politics» High politics" brukes til å referere til staters vitale interesser, i ytterste instans hva som berører deres overlevelse eller territorielle integritet. Sikkerhetspolitikk settes derfor ofte synonymt med dette, men stater kan selvsagt også vurdere andre områder som "vitale". Dette står i kontrast til "low politics".

Idealisme Idealisme betegner troen på at idéer kan og bør spille en rolle i internasjonale relasjoner. Internasjonale forhold kan endres til det bedre gjennom politisk handling og oppbygging av gode institusjoner til alles beste. Realister som Carr betegnet dette som utopisme.

Imperialisme Imperialisme viste opprinnelig til staters erobring og utbytting av fremmede territorier som kolonier. I følge senere marxistisk inspirert IR-teori består utbyttingsforhold fortsatt etter koloniene får selvstendighet - og verden deles i sentrums- og periferistater.

Institusjoner Institusjoner er normene og forventningene som regulerer atferden i det internasjonale system. De kan være formelle og nedfelt i høytidelige traktater og formelt undertegnet på vegne av stater, som da forplikter seg til å følge dem. Andre normer er ikke nødvendigvis skriftlige, men kan likevel gradvis ha blitt etablert som en stilltiende forståelse av hva som forventes. Institusjoner modifiserer dermed det anarkiske elementet i den internasjonale orden, slik at stater ikke har ubegrenset mulighet til uhemmet å forfølge sine egne interesser.

Kald krig Kald krig betegner en permanent krigstilstand, uten manifest voldsbruk mellom partene. Ofte brukt om perioden 1945-1990.

Kollektiv sikkerhet Kollektiv sikkerhet innebærer at flere stater inngår et forpliktende
samarbeid for å forhindre aggresjon og bruk av offensiv militærmakt. De avstår fra aggresjon seg imellom, og kanskje viktigst forplikter seg til gjensidig bistand dersom en eller flere utsettes for slikt fra tredjeparter.


Liberal institusjonalisme

Liberal institusjonalisme setter fokus på internasjonale organisasjoner og -regimer som modifiserer det internasjonale systemets anarkiske struktur. Samhandling mellom stater kan omsettes til samarbeid om kollektive goder som fred og velstand, gitt de rette institusjonelle rammene.

"Low politics" "Low politics" er den delen av internasjonal politikk som ikke berører staters vitale interesser, som dens suverenitet eller overlevelse. Økonomi, kultur, utdanning, transport og kommunikasjon brukes gjerne som eksempel.

Maktbalanse Maktbalanse viser til en likevektsfordeling av makten mellom stater som gjør at ingen enkeltstat kan dominere det internasjonale systemet alene.

Multilateralisme Multilateralisme viser til at stater tar gjensidig hensyn til hverandres interesser i sin atferd, heller enn ensidig å forfølge sine egne interesser.

Overnasjonalitet Overnasjonalitet refererer til at internasjonale samarbeidsorganer får selvstendig myndighet overfor medlemsstatene og vedtakene står over nasjonale lover.

Realisme 
Realisme innenfor IR er et perspektiv og ikke nødvendigvis mer "virkelighetsnær" enn andre perspektiv. Den antar at det internasjonale systemet alltid vil være et anarki dominert av statlige aktører drevet av jakten på å øke egen makt og velstand, på bekostning av hverandre. Ut fra dette skal man tilpasse statens politikk og ikke gå inn på utopiske prosjekt for å forbedre verden.

Regime Regimer er de spilleregler og normer som regulerer statenes atferd innenfor avgrensede saksfelt, som for eksempel klima eller fiskeri. Slik sett regulerer de også atferden til de ikke-statlige aktørene på feltet.Et
regime kan også være avgrenset av hvor mange og hvilke stater de omfatter, slik at de varierer fra verdensomspennende, via regionale til de rent bilaterale.

Regional  integrasjon Regional integrasjon er prosesser hvor statene i et geografisk avgrenset område går ut over bare å samarbeide på folkerettslig grunnlag ved
at de overfører noe av sin suverenitet til ulike samarbeidsorganer. Det har en dybdedimensjon knyttet til hvor mye suverenitet som
avgis og en breddedimensjon knyttet til hvor mange stater og politikkområder som er involvert.

Sikkerhetsdilemmaet Sikkerhetsdilemmaet går ut på at når stater vil redusere sin egen usikkerhet, vil de ruste opp for å avskrekke andre stater fra å angripe. Hos andre stater vil opprustning imidlertid skape frykt for offensive hensikter og lede over i en opprustningsspiral som ikke gir noen av statene økt sikkerhet, kun økte kostnader.

Westfalske orden, Den
Den westfalske orden er den internasjonale orden som ble symbolsk innledet med fredsslutningen i Westfalen i 1648. Den betegner en internasjonal orden bestående av suverene stater.