3.1.2. Institusjoner og politikk etter andre verdenskrig

Bretton Woods-systemet

Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken og Generalavtalen for toll og handel (GATT) ble etablert etter krigen som resultat av Bretton Woods-konferansen i 1944. Målet var et fungerende internasjonalt økonomisk system, som skulle hindre gjentakelser av mellomkrigstidens kriser. Statene fikk et aktivt ansvar for å få markeder og handel til å fungere og å være i balanse, nasjonalt og internasjonalt.


  • The Bretton Woods Agreements - Avtalen fra 1944 som la grunnlaget for etterkrigstidens organisering av verdenøkonomien
  • Bretton Woods Project - Stort websted med kritisk analyse av organisasjonen av internasjonal handel og finans
  • Video som viser historien bak GATT og ETO fram til i dag
  • Verdensbanken - Nettstedet gir informasjon om bankens virksomhet og analyser av økonomiske utviklingsproblemer.
  • Det Internasjonale Pengefondet - Pengefondet er en samarbeidsinstitusjon med 182 medlemsland, opprettet for å sikre valutamessig stabilitet.
  • OECD - er en "klubb" av stater der erklærte "markedsorienterte demokrati" drøfter og koordinerer sin økonomiske politikk. Websidene er rikholdige mht. ulike former for økonomisk informasjon og analyser

Utenfor det rike vesten

Den delte politiske og økonomiske verden som ble etablert etter første verdenskrig fortsatte. Det planøkonomiske regimet med sentrum i Sovjetunionen styrte priser, produksjon og fordeling. COMECON skulle fremme og samordne de sosialistiske landenes økonomiske og teknologiske utvikling.

For utviklingslandene har situasjonen vært blandet. Stagnasjon i verdensøkonomien fra 1970-tallet bidrod til fall i råvareprisene. Renter og avdrag på gjeld ble ofte større enn de samlede eksportinntektene. For å avhjelpe utviklingslandenes situasjon på varig basis har mange argumentert for "trade not aid".

Økonomen Dambisa Moyo foreleser her over boken sin Dead Aid.


  • OPEC er et kartell som representerer tyngden av de oljeproduserende landene. På forbrukersiden har de viktigste statene organisert seg i Det internasjonale energibyrå IEA, hvor Norge er medlem.
  • UNCTAD - FNs organ for internasjonal handel og utvikling
  • FNs organ for Bærekraftig utvikling- Dedikert til målsettingen om rettferdig fordeling mellom stater og mellom nåtidige og fremtidige generasjoner

Den siste store liberaliseringsfasen

Liberaliseringen av nasjonale og internasjonale markeder fra 1980-tallet omfattet langt flere land enn OECD-området. Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 inkluderte den både sentral- og østeuropeiske land og store deler av Asia, Latin-Amerika og Afrika. En tredje globaliseringsfase kunne skyte fart, denne gangen med deltakere fra hele kloden. Etter 1991 har verden hatt ett dominerende liberalt økonomisk system og bare en global supermakt, USA. Men den er i fred med å få flere økonomiske tyngdepunkter, som de nye økonomiene i Asia, anført av kjempeland som Kina og India.
  • World Trade Organization - WTOs oppgave er å sørge for de globale regler som gjelder for verdenshandelen, i så måte er den arvtakeren til GATT. På hjemmesidene finner du informasjon om WTO og om verdenshandelen generelt. Men er den en papirtiger, slik denne artikkelen spør.
  • G8 - er en eksklusiv klubb av de absolutte elitestatene. Fra 1975 har statsoverhodene i de viktigste industrialiserte demokratene møttes årlig for å drøfte alle større økonomiske og politiske utfordringer, nasjonalt og internasjonalt. Hovedfokus har vært på økonomi , men etter 911 også kampen mot terrorisme. Man gikk relativt nylig fra G7 til G8, da Russland ble tatt opp i folden. Men det er ikke noen fast størrelse, ettersom man ofte møtes som G7 (uten Russland) og EU er alltid representert i tillegg. Senere er denne klubben blitt utvidet til G20. Se videoen under for en bakgrunn på G20.