3.2.3. Nasjonalstaten og internasjonal handel

Grenser for handlefrihet

I internasjonal frihandel byttes nasjonal handlefrihet mot fordelene av å kunne handle i og produsere til større markeder, for derved å få et høyere inntektsnivå enn om landet hadde vært mer lukket. Mens internasjonale avtaler begrenser handels- og konkurransepolitikken, begrenser konkurransen mye annen nasjonal politikk, som velferds- og fordelingspolitikken. Jo sterkere økonomisk integrert land er med hverandre, desto klarere må innen- og utenrikspolitikken ses i en sammenheng.

Luiz Felipe Lampreia var Brasils utenriksminister 1995-2001og ledet før det Brasils delegasjon i forhandlingene i Uruguay-runden som ledet fram til dannelsen av WTO. I intervjuet under gjør han noen refleksjoner rundt temaet.

Norge er også tett innvevd i den globale økonomien, men staten har større styringsmuligheter på grunn av oljeressursene.

Muligheter for å påvirke

Det vil derfor være viktig for nasjonalstatene å påvirke det internasjonale regelverket slik eget næringsliv ser seg tjent med, og samtidig slik at minstestandarder settes på et nivå og en form som utvikler eget samfunn på en ønsket måte. Små land kan med gode allianser og argumentasjon oppnå mye i forhold til sin størrelse og vil mene seg tjent med sterke internasjonale organisasjoner.

WTO's decision making process se under.

  • Global Trade Negotiations Homepage - Center for International Development ved Harvard University har samlet opp ressurser for det meste som er relevant mht. IPØ-aspektene ved internasjonal handel
Neo-funksjonalister internasjonal betrakter økonomisk integrasjon langt på vei ut fra en logikk der internasjonale og nasjonale institusjoner og politikk innordnes etter hva som framstår som rasjonelt for internasjonalt økonomisk samkvem. Intergovernmentalister tenderer på sin side til å betrakte det internasjonale økonomiske systemet mer som en ordnet form for diplomati, der det stadig er rom for nasjonale tilpasninger og forhandlinger