3.3. Internasjonale finansmarkeder

Internasjonal finans

Internasjonal finans er den delen av faget internasjonal økonomi som studerer valutamarkeder, internasjonale kapitalbevegelser og investeringer. Fagområdet fokuserer på hvordan internasjonale finansmarkeder påvirker internasjonal handel, og sammenhengen mellom det finansielle systemet og nasjonalstatenes makroøkonomiske politikk.

Valg av nasjonalt valutaregime

Penge- og valutapolitikken er viktig for et lands valutakurs. Med flytende valutakurser og tilnærmet helt frie internasjonale kapitaltransaksjoner vil det primært være pengepolitikken som må brukes som aktivitetsregulerende virkemiddel i den nasjonale økonomien. Et annet valg av valutasystem er helt faste kurser, der verdien på en valuta kan devalueres eller revalueres. Det finnes dog mellomformer, der kursen blir forsøkt holdt fast eller styrt i en bestemt retning.
Det mest ytterliggående fastkursregimet er å innføre en felles valuta med andre land, som i Euro-samarbeidet i EU, med felles sentralbank og rentenivå for hele valutaområdet. Det innebærer at landet gir fra seg en selvstendig nasjonal pengepolitikk. Men uansett er det begrenset hvor annerledes pengepolitikk et land kan føre enn andre land i en økonomisk integrert verden.

Det internasjonale valutaregimet

Et internasjonalt finanssystem er et sett av avtalte regler, institusjoner og prosedyrer som gjør flytting av kapital mellom land sikker, forutsigbar og effektiv. Et ustabilt internasjonalt finanssystem vil føre til omfattende sikring av valutatransaksjoner og til spekulasjon. Bretton Woods-systemet fungerte fram til 1971 med amerikanske dollar som referansevaluta.

Se videoen under hvor USAs president Richard Nixon ensidig avskaffer systemet:

Debatten om reformer av systemet

IMF har som rolle å overvåke alle medlemslands økonomiske politikk slik at den langsiktige kursutviklingen blir mest mulig stabil og forutsigbar. Internasjonale kapitalmarkeder har de siste 20 årene vært praktisk talt helt frie med få eller ingen restriksjoner. Kostnadene ved å flytte penger fra et land til et annet er små. Fra i hovedsak å være motivert ut fra betaling for vare- eller tjenestehandel og utenlandsinvesteringer skyldes nå tyngden av transaksjonene ønske om og behov for trygge kapitalplasseringer og å få høyest mulig avkastning. Motivasjonen for de kortsiktige transaksjonene skaper et behov for å regulere internasjonale kapitalbevegelser. Nobelprisvinneren Tobin presenterte et forslag om å legge en avgift på alle internasjonale kapitalbevegelser for å demotivere kortsiktige internasjonale kapitalbevegelser.

I intervjuet under forteller, Martin Wolf, økonomikommentator for Financial Times, om sin nye bok Fixing Global Finance, den stadig pågående finanskrisen og hva som kan gjøres for å sikre større stabilitet i framtiden. Utskrift av intervjuet finner du her.


En gjennomgripende revisjon av det internasjonale finansielle systemet som reflekterer realøkonomiske endringer, vil i økende grad være nødvendig. Forslag om Nye Bretton Woods eller Bretton Woods II har fått ny støtte etter finanskrisen i 2008. Politisk er det blant annet spørsmål om det er mulig å ha et nytt overnasjonalt, internasjonalt finanssystem uten én hegemon som sikrer og nærmest «eier» systemet. Det vil skape  vinnere og tapere i forhold til det eksisterende systemet, avhengig av hvordan det utformes.