3.4. Internasjonal økonomisk integrasjon

Økonomisk integrasjon

Internasjonal økonomisk integrasjon innebærer at handelshindringene mellom land fjernes eller bygges ned, ofte kalt negativ integrasjon. Positiv integrasjon kommer i forlengelsen av den negative og har sterkere elementer av aktiv politisk inngripen og integrasjonsbygging. Integrasjonen kan være sektorspesifikk eller omfatte alle markeder.

Tanken er at handelen fører til økt konkurranse og til at teknologiske stordriftsfordeler lettere kan utnyttes. Europa (EU/EØS) og Nord-Amerika (NAFTA) har gjennomført slik integrasjon, mens det andre steder - som Afrika -  har vært vanskeligere. jfr. videoen under.


Regionale samarbeid

Mens WTO setter rammer og regler for hvordan den globale handelen skal fungere, er det etablert en rekke regionale preferansehandelsordninger mellom grupper av land i mange deler av verden. EU og North American Free Trade Area (NAFTA) er de to største.

Bill Clinton skrev under NAFTA-avtalen i 1993
Internasjonal økonomisk integrasjon innebærer for det første at handelshindringene mellom land fjernes eller bygges ned, ofte kalt negativ integrasjon. Positiv integrasjon kommer i forlengelsen av den negative og har sterkere elementer av aktiv politisk inngripen og integrasjonsbygging. Integrasjonen kan være sektorspesifikk eller omfatte alle markeder.

  • Den Afrikanske Union - Det afrikanske fellesskapet modellert på EU, ved sammenslåing av Organization of African Unity (OAU) og African Economic Community i 2002.
  • NAFTA - Den nord-amerikanske frihandelsområdet, med Canada,USA og Mexico
  • ASEAN - Organisasjonen av Sørøst-asiatisk stater, fra 1967 med første mål å hindre åpne konflikter, men fra 2003 med "visjon" om å bli politisk, økonomisk og kulturelt fellesskap innen 2020.
  • UNASUR - Traktat inngått i 2008 med mål om en sør-amerikansk union, modellert på EU. I praksis en sammenslåing av to regionale frihandelsorganisasjoner Mercosur og CAN - Andean Community of Nations, pluss utenforstatene Guyana, Suriname og Chile.
  • EFTA - Europeisk frihandelsorganisasjon som gradvis er blitt desimert etter EUs utvidelser. EFTAs overvåkningsorgan og - domstol er blitt viktige for Norge etter inngåelsen av EØS-avtalen.

Handelen fører til økt konkurranse og til at teknologiske stordriftsfordeler lettere kan utnyttes. Arbeidskraften tenderer tilsvarende å flytte fra områder med lav lønn til områder der de kan oppnå en høyere lønn. Men det vil også være omfordelingseffekter der særlig importkonkurrerende grupperinger innenfor de enkelte land kommer dårligere ut. Forhandlinger og debatt om hvor fort og hvordan prosessene skal foregå og avtaler utformes, vil preges av interessemotsetninger, påvirkning, spill og maktbruk.

Se for eksempel intervjuet under med den konservative analytikeren Jock Nash om m U.S. Trade Policy and Job-Destroying Treaties, WTO & NAFTA

Ulike nivåer på integrasjon

De ulike nivåene for integrasjon innebærer i ulik grad at nasjonalstatene avgir suverenitet til avtaler og overnasjonale organer, varierende fra konføderasjon av suverene stater til en føderasjon.
  1. Et frihandelsområde opprettes gjennom en avtale om at handelshindringer fjrnes på noen eller alle varer og tjenester.
  2. En tollunion har i tillegg felles ytre tollsatser.
  3. I et fellesmarked opererer både markedene for produkter og produksjonsfaktorer som ett marked.
  4. En monetær union kan framstå i en flytende overgang til, parallelt med eller i forkant av en økonomisk union.
  5. En økonomisk og politisk union innebærer stor grad av sammenslåing av de involverte lands økonomier, med tilhørende sammenslåing av den økonomiske politikken.

Den europeiske integrasjonen

Den økonomiske hovedhensikten med å etablere EF var å realisere potensialet for stordriftsfordeler og spesialisering i større markeder. Politisk var det ønske om å hindre nye kriger og konflikter mellom medlemslandene. Økonomisk interdependens skulle skape politisk interdependens, og denne skulle bidra til å trygge freden i Europa.

I 1968 var EF i praksis kommet i mål som tollunion. Fram til etableringen av det indre markedet var EFs politikk dominert av tiltak vi kan gruppere som negativ integrasjon, Enhetsakten fra 1986, der det heter at EU-rådet kan bestemme at forordninger som gjelder i ett medlemsland skal aksepteres i ethvert annet medlemsland, ble grunnlaget for det indre markedet i 1993 (de fire friheter).

Se professor David Cameron snakke om utviklingen av unionen og euro-krisen (mer nederst på siden om dette).

Cassis de Dijon

Saken med det franske firmaet Cassis de Dijon er et klassisk eksempel på bruk av ikke-tariffære handelshindringer. Firmaet lager den alkoholholdige drikken Crème de Cassis som blir ’kir’ når den blandes med hvitvin. Det tyske firmaet Rewe Zentral AG ønsket i 1978 å importere Cassis, men ble nektet det av tyske myndigheter. Begrunnelsen var at Cassis ikke inneholdt nok alkohol til å bli klassifisert som likør og kunne heller ikke klassifiseres som noen annen alkoholholdig drikk.

Rewe klaget saken inn for Den europeiske domstol som etter lang tid slo fast at Tyskland ikke kunne nekte import av en vare som var lovlig til salgs i et annet EU-land (såfremt det ikke var helsefarlig e.l.). Saken ble langt på vei presedensskapende for utformingen av Enhetsakten i 1986, der det heter at EU-rådet kan bestemme at forordninger som gjelder i ett medlemsland skal aksepteres i ethvert annet medlemsland.

Det betyr at bedrifter (og personer) kan velge hvilke bestemmelser som passer dem best og kreve at de skal gjelde i alle medlemsland. Medlemsland skal gjensidig anerkjenne andre medlemslands reguleringer.

Gjennom etablering av EUs økonomiske og monetære union og en felles mynt, gikk mange land lenger også på det makroøkonomiske området. En felles valuta fordrer imidlertid en høy grad av harmonisering av finanspolitikken (offentlige utgifter og inntekter), all den tid valutakursene sterkt påvirkes av underliggende økonomiske forhold. Men finanspolitikken i EUs medlemsland er fortsatt nasjonal. Det er i traktaten fastsatt visse grenser for størrelsen av det offentliges underskudd og gjeld.

Les om det her på Norges Banks sider om temaet

Problemstillingen ble satt på spissen da Hellas i 2010 mistet evnen til å betjene sine lån.

Webressurser