Nøkkelord

Nedenfor kan du bla deg gjennom 20 viktige nøkkelbegrep fra internasjonal politisk økonomi. Begrepet først og forklaringen etterpå. Under denne finner du det samme i tekstformat.

 




Nøkkelord Forklaring
   
Appresiering/
depresiering
Appresiering av et lands pengeenhet vil si hevning av dens verdi uttrykt i andre lands pengeenheter som følge av endringer i tilbud og etterspørsel etter valuta. Motsatt er depresiering en nedgang i verdien i forhold til andre lands valuta. Blir verdinedsettelsen fastslått i lovs form eller ved annen offentlig beslutning, og ikke i form av markedsendringer, taler man om revaluering (tilsvarende appresiering) og devaluering (tilsvarende depresiering).
   
Autarki Økonomisk system som søker å gjøre et land minst mulig avhengig av andre land, i ytterpunkt hel isolasjon fra omverdenen. Motsetningen til autarki er full åpenhet mot omverdenen. Rene autarki eller helt åpne økonomier finnes knapt. Land har ulik grad av selvberging som viser i hvor stor grad det er i stand til å skaffe seg de varer og tjenester det er behov for ved egen produksjon og egenaktivitet.
   
Frihandelsområde Frihandelsområder kjennetegnes ved at handelshindringer som toll og kvoter på handel mellom medlemslandene blir fjernet, mens medlemmene beholder sine individuelle handelshindringer overfor land utenfor frihandelsområdet. Bestemmelsene kan omfatte noen varer eller alle varer og tjenester.
Et frihandelsområde blir gjerne ansett som den minst omfattende av fire former for internasjonal økonomisk integrasjon (frihandelsområde, tollunion, fellesmarked og økonomisk union). Et eksempel på et frihandelsområde er Det europeiske frihandelsforbund (European Free Trade Association, EFTA), som på sin side har inngått flere frihandelsavtaler med EF/EU (bl.a. EØS-avtalen fra 1992). Frihandelsområdet NAFTA (North American Free Trade Agreement) mellom Canada, USA og Mexico trådte i kraft 1994.
   
Deflasjon/inflasjon Senkning av prisnivået (stigning i pengeverdien) ofte som følge av nedgang i pengemengden som følge av pengepolitiske tiltak. Det motsatte av deflasjon er inflasjon - en oppgang i det alminnelige prisnivå. Dette er det samme som et fall i pengeenhetens verdi regnet i varer og tjenester, dvs. dens kjøpekraft.Uttrykket stagflasjon er blitt vanlig om en tilstand hvor inflasjon opptrer kombinert med arbeidsløshet og ledig produksjonskapasitet.
   
Fellesmarked En form for internasjonal økonomisk integrasjon som er mer omfattende enn et frihandelsområde og en tollunion, men mindre omfattende enn en økonomisk union. I tillegg til indre frihandel og felles handelshindringer overfor ikke-medlemmer innebærer et fellesmarked fri flyt av produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital mellom medlemslandene (”de fire friheter”). For å få markedene til å fungere innebærer et fellesmarked ofte regulerringer av en rekke nasjonale politikkområder som reelt virker hindrende for handel mellom land. EUs indre marked er et fellesmarked.
   
Gullstandard Et pengesystem der det i lov er fastsatt at pengeenheten skal ha et visst gullinnhold. Sentralbanken har da plikt til å løse inn sedler i gull og til å kjøpe gull mot betaling i sedler.
   
Handelspolitikk Offentlige tiltak for å regulere indre og ytre handel som en del av den generelle næringspolitikken, Virkemidlene i den ytre handelspolitikken er først og fremst toll og direkte reguleringer av import og eksport (for eksempel gjennom kvoter). Den vanligste formen for toll er importtoll, men flere land gjør også bruk av eksporttoll.
   
Komparativt fortrinn Komparative fortrinn gir uttrykk for relativ evne til å produsere ulike varer og tjenester. Forskjeller i evne til å produsere et bestemt gode kan måles ved alternativkostnaden i fremstillingen av godet. Alternativkostnaden er kostnaden for det man går glipp av ved beste alternativ anvendelse av en ressurs. Et land har komparativ fortrinn i produksjonen av en vare, x, hvis det antall enheter av andre varer, y, man må oppgi for å produsere en ekstra enhet av x, er mindre i vedkommende land enn i andre land. Et land som har et komparativt fortrinn i produksjonen av et gode, bruker sine ressurser mest effektivt når det spesialiserer seg i produksjonen av dette godet. Spesialisering og varebytte gjør at den totale varemengden øker og åpner for økt konsum i begge land. Et land aldri kan ha komparative fortrinn (eller ulemper) på alle områder. Alle land har komparative fortrinn (og ulemper).
   
Liberalisme
(økonomisk)
ortodoks vs. intervensjonistisk
Politisk ideologi som vektlegger frie markeder og fri internasjonal handel. Laissez-faire-økonomi (et ortodokst økonomisk system) betyr at markedet fungerer hovedsakelig uten innblanding. Planøkonomi er det motsatte ytterpunkt der staten fastsetter hva som skal produseres av varer og tjenester, i hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres mellom innbyggerne. I et intervensjonistisk liberalt økonomisk system har staten en rolle i å styre markeder, bedrifters handlinger og inntektsfordeling gjennom blant annet lover, regler, skatter og subsidier.
   
Makroøkonomisk
politikk
Makroøkonomi omhandler aggregerte nasjonale og internasjonale økonomiske sammenhenger. Mens mikroøkonomi går inn på de enkelte aktørenes, for eksempel husholdninger og bedrifters, beslutninger i det økonomiske systemet, handler makroøkonomi om summen av disse enkeltaktørenes valg. Makroøkonomisk politikk er vanligvis en samlebetegnelse på pengepolitikk og finanspolitikk og hvordan disse blir benyttet for konjunkturstabilisering og økonomisk utvikling.
   
Markedsøkonomi Økonomisk system hvor produksjonen er spesialisert og hvor produksjonsfaktorer (arbeidskraft m.m.) og produkter omsettes i markeder. Brukes fortrinnsvis som betegnelse for en økonomi hvor prisdannelsen i markedene er fri der markeder og konkurranse bestemmer priser på og fordeling av knappe ressurser og goder. Privat sektor er eier av bedriftene, som konkurrerer om å levere de varer og tjenester forbrukerne vil ha (etterspør). Markedsøkonomi blir ofte assosiert med liberalistiske eller kapitalistiske stater. Markedsøkonomi er det «motsatte» av planøkonomi. Ingen av disse organiseringsformene eksisterer imidlertid i ren form i noe samfunn. Staten vil normalt forsøke å regulere de største utslagene av konjunktursvingninger ved lovgivning og skatter for at økonomien skal holde seg stabil og forutsigbar på lang sikt.
   
Monetær union Samarbeide mellom land gjennom en felles valuta styrt gjennom en felles pengepolitikk gjennom en felles sentralbank. Deltakerne i den monetære unionen får da et felles rentenivå. Euro-samarbeidet er en monetær union styrt av den Den europeiske sentralbanken (ESB).
   
Nasjonalisme (økonomisk) Økonomisk nasjonalisme favoriserer utviklingen av nasjonale økonomier gjennom støtte til innenlandsk produksjon i stedet for importerte varer og tjenester. På mange måter er tanken om økonomisk nasjonalisme fungerer som både en balanse og en motstander av begrepet globalisering, der alle nasjoner blir sett på som økonomisk avhengige av hverandre.
   
Null-sum-spill Beskriver en situasjon der summen av alle deltakeres tap og gevinst er til enhver tid lik null.
   
Pluss-sum-spill Vinn-vinn situasjoner der deltakere vil ha en sum fortjeneste større enn null.
   
Proteksjonisme Betegnelse på importtoll, importforbud og andre handelspolitiske virkemidler som tar sikte på å beskytte innenlandsk produksjon mot importkonkurranse. Valutakontroll kan tjene samme formål. Proteksjonisme begunstiger utvalgte innenlandske næringer.
   
Realisme (økonomi) Politikken styrer økonomien med formål å tjene staten (ofte merkantilisme) eller nasjonale næringer.
   
Strategisk handelspolitikk En strategi som sikter mot å identifisere og bygge ned hindrer for eksport for viktige nasjonale næringer, ofte kombinert med tilsvarende politikk som beskytter disse i hjemmemarkedene.
   
Tollunion Overenskomst mellom selvstendige stater om opphevelse av tollgrensene mellom landene (et frihandelsområde) og lik toll på import fra land utenfor unionen (som frihandelsområdet ikke har).
   
Valuta/valutakursEt lands myntenhet eller betalingsmiddel. En valutakurs måler hvor mye en valuta er verdt målt i en annen, for eksempel hvor mange kroner vi må betale for én euro eller en amerikansk dollar.