4.4. Fredsbyggingspaletten

Fredsbyggingspaletten

De mange utfordringene en fredsbyggingsstrategi må forholde seg til kan oppsummeres i Dan Smiths «fredsbyggingspalett». En ustabil sikkerhetssituasjon innenfor territoriet må komme under kontroll, slik at myndighetene kan garantere for borgernes  sikkerhet. Statsapparatet og de øvrige politiske strukturer må reformes og gjenreises, og en ødelagt økonomi og infrastruktur må gjenoppbygges. Til sist må de sosiale relasjonene mellom de stridende gruppene etableres på nytt, for å sikre den nødvendige gjensidige tillit som er basisen for et velfungerende samfunn.
Sør-Afrika er langt fra noen fullendt stat, men dog et eksempel på vellykket fredsbygging, sammenliknet med andre afrikanske stater. Kongo er et eksempel på mislykket fredsbygging og rives i stykker av stadig nye konflikter.

 

Sikkerhet og kontroll over territoriet

Etter våpenhvile og fredsavtale er sikkerhetssituasjonen labil. Samfunnet er i mange tilfeller fortsatt militarisert, partene er bevæpnet og voldsbruken kan raskt blusse opp igjen. Internasjonale væpnede styrker kan være nødvendig for å overvåke freden og generelt tjene som en sikkerhetsgaranti for befolkningen. Militære bidrag til sikkerheten i fremmede stater møter mange spesielle utfordringer. Nødvendig kunnskap om landets landskap, struktur, kultur, språk og befolkning er ofte mangelfull.

Se en video under for sikkerhetssituasjonen i Sudan:


På den annen side hviler det en uttalt forpliktelse på det internasjonale samfunnet, mest eksplisitt i FNs konvensjon om Folkemord, om å bistå for å forhindre massive tap av liv og forbedre framtidsutsiktene for krigsutsatte samfunn.
Situasjonen i Afghanistan illustrerer godt kompleksiteten i det internasjonale nærværet i konfliktområder. Nærværet startet høsten 2001 med en ren amerikansk operasjon – Operation Enduring Freedom (OEF) – for å bekjempe al-Qaida. International Security Assistance Force (ISAF) er en internasjonal militær operasjon, som siden 2003 har vært ledet av NATO. ISAF er eksplisitt godkjent av FNs sikkerhetsråd og har stadig fått utvidet operasjonsområdet utover i landet.

Det politiske rammeverket

Viktige problemstillinger her er hvilken form institusjonene bør få – og når dette nye politiske rammeverket er godt nok etablert til å sikre en fredelig og stabil statsdannelse. Frie valg bør ikke nødvendigvis avholdes umiddelbart i etterkant av en konflikt eller krig, hvis målet er en stabil stat og myndigheter med høy legitimitet. Gjennomføringen krever i så måte mye forberedelse og som regel full tilgang på internasjonal assistanse i nesten alle faser, ikke bare ved upartisk valgobservasjon.

Susan Hyde har både forsket på og deltatt i arbeidet for å fremme demokrati konfliktområder. I dette intervjuet fokuseres særlig på hvorfor internasjonal valgobservasjon synes å ha blitt en internasjonal norm.


Det politiske rammeverket forts ...

Det er vel så viktig at de krigførende partene anerkjenner hverandres rett til likeverdig deltakelse via de politiske institusjonene. Fredsavtalen i Nord-Irland i 1998 gjorde for eksempel at Irish Republican Army (IRA) la ned våpnene og deres politiske fløy ble med i regjeringen.

I en overgangsfase kan det i mange tilfeller være helt nødvendig at det internasjonale samfunnet involveres i den politiske og administrative ledelsen. Dette kan skyldes behovet for en tredje part i dypt delte samfunn eller for å fylle ut i orhold til manglende lokal kompetanse og kapasitet.

UNMIK – Kosovo

I den tidlige fasen etter at Jugoslavia måtte gi fra seg kontrollen over Kosovo etter NATOs bombeaksjon i 1999, hadde FN all makt. FNs oppgaver var å administrere området, fremme selvstyre i Kosovo, og tilrettelegge for prosessen der endelig status skulle avgjøres. I tillegg skulle FN koordinere den humanitære hjelpen som kom utenfra, støtte gjenoppbyggingen, opprettholde lov og orden, og fremme menneskerettighetene og trygg retur av flyktninger.

Etter hvert kom det på plass et ”Interim Council” bestående av representanter fra alle politiske fraksjoner, som var et rådgivende organ for FN. Fra 2001 ble politisk makt gradvis overført til Provisional Institutions of Self Government (PISG). Fra uavhengighetserklæringen i 2008 har Kosovo eget parlament og regjering. Likevel er det ikke enda snakk om å trekke ut internasjonalt nærvær i Kosovos politiske sfære. I 2008 gikk EU sterkere inn i Kosovo med sin hittil største sivile operasjon innen sikkerhets- og forsvarspolitikk, kalt European Union Rule of Law Mission in Kosovo (EULEX). EU skal særlig observere og gi råd om utviklingen av et rettssystem, politi og tollmyndighet.

Sosioøkonomisk grunnlag

Voldelige konflikter går som regel hardt ut over et lands infrastruktur. Men dårlig planlagt bistand kan også lett skape varig avhengighet og blokkere lokale næringsrettede initiativ.Institusjonene i økonomisektoren er ofte svake etter interne kriger.
  • Flyktninger og internt fordrevne representerer en formidabel utfordring for både hjemland, mottakerland og det internasjonale samfunnet. Se Flyktninghjelpens hjemmesider
  • Betegnelsen Quick Impact Projects brukes for å vise til kortvarige prosjekter som gir den lokale økonomien et raskt løft og sørger for at befolkningens primære behov dekkes gjennom hovedsakelig infrastrukturrettede investeringer.
Se under for en video som viser blant annet Liberias utfordringer i forhold til økonomisk gjenreisning.


I en krigsøkonomi kan disse gjerne være koblet til politiske eliter og benytte seg av korrupsjon på mange nivåer i styringsapparatet. Grupper kan tjene på krigssituasjonen. Piratvirksomheten drevet fra Somalia er et eksempel på en slik krigsøkonomi, som har fått mye oppmerksomhet, sannsynligvis fordi det rammer internasjonal økonomi.