1. Om nettstedet og fagfeltet

Fagfeltet Internasjonale relasjoner

Internasjonale relasjoner (IR) er ikke et klart definert fagfelt og er stadig i endring, både med hensyn til innhold og tilnærming. Fagfolk som definerer seg selv under området, viser seg naturligvis også å ha ulike oppfatninger av hva det er. Som navnet tilsier, er kjernen i studiet forholdet mellom stater og antakelsen om at forholdet mellom stater er annerledes enn forholdene internt i stater.

Et nøkkelord er derfor anarki, som betegner fraværet av en overordnet myndighet på det internasjonale nivået. Statene har ytre suverenitet fordi ingen instans utenfor staten har rett til å regulere interne forhold. Indre suverenitet betegner at staten representerer den overordnede myndigheten innenfor et avgrenset territorium, i ytterste instans basert på monopol på legitim maktbruk.

Staten i sentrum

Sammenkoblingen med ideen om nasjonen eller folket har betydd at staten også anses som det viktigste politiske forankringspunktet for fellesskapsfølelse og identitet. Tilsvarende fellesskapsfølelse eller solidaritet finner vi ikke på nivået over stater. Til sist fungerer staten som en ramme for et avgrenset nasjonalt økonomisk system, det være seg markeds- eller planstyrt, til forskjell fra internasjonal økonomi. På nivået over stater er dermed statene de eneste viktige aktørene, og alt dreier seg rundt statenes virksomhet for å sikre sine egne interesser, i konflikt eller samarbeid med hverandre.


Globaliseringstrender

Et slikt tradisjonelt statssentrert bilde representerer naturligvis en overforenkling. Det bidrar til en systematisk tilnærming, men det har også en kostnad ved å overse viktige elementer. Særlig globaliseringsdebatten har dreid seg om at fokuset bør være videre enn bare på hvordan stater forholder seg til hverandre. Bedrifter og organisasjoner samhandler og etablerer seg på kryss og tvers av statsgrenser. Menneskers identitet, fellesskapsfølelse og fiendebilder kan tilsvarende gå utover statens rammer. Enkelte internasjonale organer, som Den europeiske union (EU), Verdens handelsorganisasjon (WTO), Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og Den internasjonale krigsforbryterdomstolen, har vunnet en viss overordnet myndighet på avgrensede områder.

Trenden globalister peker på er i så måte at statene ikke er de eneste viktige aktørene på den internasjonale arenaen, og at statene selv blir mer åpne for påvirkning utenfra. Dermed brytes noe av skillet mellom nasjonale og internasjonale relasjoner ned – og det kan stilles spørsmål ved om internasjonale relasjoner i seg selv er en fullgod betegnelse.


Det internasjonale som analyseområde

Vel vitende om slike begrensninger vil bruken av begrepet opprettholdes her, fordi det gir en rimelig dekkende betegnelse, uten at en underslår at internasjonale relasjoner er mer enn mellomstatlige forhold.

På den annen side er det lagt vekt på å diskutere viktige trender som utfordrer det. Når vi trekker ut bestemte former for menneskelig aktivitet som internasjonale relasjoner, betyr det heller ikke at vi tror det er et område som reelt sett er isolert fra all annen virksomhet. Men vi antar at det er tilstrekkelig med indre sammenhenger og spesielle mønstre på området til at det kan isoleres analytisk fra andre områder


Spesialiserte analyseområder

Inndelingen vår avspeiler internasjonale relasjoner kan deles opp i ulike underområder eller temaer, med fokus på henholdsvis politikk, økonomi og kultur. De tre første delene introduserer spenningsfeltet mellom det internasjonale og trender som globalisering, kort sagt hvordan staten som aktør og anarkiet som struktur utfordres.

Internasjonal politikk
Del 1 om Internasjonal politikk fokuserer på det mellomstatlige i tradisjonell betydning; hvordan stater bruker makt og opptrer strategisk for å fremme sine interesser, i noen tilfeller med konflikt som resultat, i andre tilfeller samarbeid. Delen er noe mer omfattende enn de andre, ettersom det også er lagt inn en kort gjennomgang av utviklingen av det moderne internasjonale systemet og tre av de viktigste tilnærmingene til IR.

Global kultur og kommunikasjon
En fjerde tilnærming, ofte kjent som sosial konstruktivisme, faller det mer naturlig å gjennomgå i del 2 om Global kultur og kommunikasjon. Politisk kultur er satt i fokus, og da spesifikt i forhold til de siste tiårs globaliseringsprosesser. Kultur her refererer til oppfatninger og verdier i forhold til politiske fellesskap, og samhandling innenfor og utenfor eget fellesskap. I så måte har selvsagt kulturdimensjonen alltid vært til stede i internasjonale relasjoner, men den har fått en vesentlig større synlighet etter den kalde krigen.

Internasjonal politisk økonomi
Den tredje delen tar for seg internasjonal økonomi. Vi bruker overskriften Internasjonal politisk økonomi, fordi vi vektlegger det politiske og institusjonelle grunnlaget, som for eksempel EU, WTO og Det internasjonale pengefondet (IMF). Teoretisk representerer det en mer spesialisert anvendelse av perspektivene fra det første og det andre kapittelet. Vi har også vektlagt å gi et inntak til å forstå utviklingen av åpne økonomier, samt internasjonal handel, finans og valutapolitikk, inklusive deres positive og negative sider i forhold til vekst, stabilitet og fordeling av velferd.

Krig, konflikt og konfliktløsning
Den fjerde og siste delen om Krig, konflikt og konfliktløsning tar opp den særlige utfordringen for det internasjonale systemet når stater bryter sammen i krig og konflikt. Delen berører også tradisjonelle mellomstatlige kriger, men vi har valgt å sette fokus på disse typene kriger og konflikter som rokker ved selve fundamentet for den internasjonale orden: staten. Denne typen konflikter er blitt den helt dominerende siden den kalde krigens slutt og er etter hvert satt høyt opp på det internasjonale samfunnets dagsorden. Plassen på dagsordenen er også blitt utvidet i den betydning at utfordringen defineres som noe mer enn bare å få avsluttet en voldelig konflikt. Målsettingen er nettopp å bygge stabile, velfungerende stater.