Nøkkelord

Nedenfor kan du bla deg gjennom 20 viktige nøkkelbegrep fra innledningen om internasjonale relasjoner. Begrepet først og forklaringen etterpå. Under denne finner du det samme i tekstformat.
 



Nøkkelord

Forklaring
Anarki Det internasjonale systemet betegnes som et anarki på grunn av fraværet av en overordnet myndighet over statene. Men anarki betegner ikke nødvendigvis en tilstand av krig, konflikt eller kaos.

Epistemiske fellesskap Epistemiske fellesskap er kunnskapsbaserte transnasjonale nettverk av eksperter og eventuelle aktivister som kan definere relevant kunnskap på sine politikkområder.

Fragmentering Fragmentering brukes i IR for å vise til at nasjonalstatene,
som har vært byggesteinen i den etablerte internasjonale orden svekkes internt.

Hegemon En hegemon er en stat som er mektig nok til å fastsette spillereglene
for det internasjonale systemet, eventuelt innen en region, som regional hegemon.

"High politics" "High politics" brukes til å referere til staters vitale interesser, i ytterste instans hva som berører deres overlevelse eller territorielle integritet. Sikkerhetspolitikk settes derfor ofte synonymt med dette, men stater kan selvsagt også vurdere andre områder som "vitale". Dette står i kontrast til "low politics".

Idealisme Idealisme betegner troen på at idéer kan og bør spille en rolle i internasjonale relasjoner. Internasjonale forhold kan endres til det bedre gjennom politisk handling og oppbygging av gode institusjoner til alles beste. Realister som Carr betegnet dette som utopisme.

Individuell aktør Individuell aktør viser til enkeltmennesket, som i prinsippet står for all sosial handling. Metodologisk individualisme vil si å betrakte hva som skjer på den internasjonale arena som utfall av individers handling og samhandling, i motsetning til metodologisk kollektivisme som betoner at handlingene i større grad styres av strukturelle føringer.

Kollektiv aktør Kollektive aktører er fellesskap hvor individuelle handlinger samordnes til felles handling. Stater er i så måte den sentrale kollektive aktøren på den internasjonale arena.

Kompleks gjensidig avhengighet Kompleks gjensidig avhengighet vise til en type maktrelasjon innenfor det
internasjonale systemet, der statene er så sammenvevd at interessene deres blir mer sammenfallende. Ett lands vekst blir et gode også for andre land og statene derfor også mer sårbare og mer motivert til samarbeid. 

Makt
Makt er aktørers evne til å få gjennomført sin vilje, selv om andre aktører skulle gjøre motstand.

Maktstruktur Maktstrukturen viser til fordelingen av makt mellom aktører i et sosialt system. I det internasjonale systemet fokuserer derfor på hvilke og hvor mange stater som har betydelig makt. Det kan derfor betegnes ut fra om det er maktbalanse og hvilken type maktbalanse. Under den kalde krigen var det for eksempel et bipolart system, med USA og Sovjet som "supermakter".

Mislykket stat En mislykket ("failed") stat viser til stater som i praksis er opphørt å eksistere andre steder enn på papiret. Myndighetene har mistet - eller aldri klart å opprette - kontroll over eget territorium og gi innbyggerne et minimum av sikkerhet.

Myk makt
Mens hard makt fokuserer på aktørers evne til å få realisert interesser, mot andres vilje, fokuserer myk makt på dannelsen av interesseoppfatningene. Makten til for eksempel en stat er dermed myk når andre stater og deres innbyggere oppfatter hva den står for som positivt og nærmest gjør dem til sine egne.

Objektivitet Objektivitet har minst en dobbel betydning. For det første som nøytralitet eller upartiskhet, ved at forskeren evner å stille seg utenfor og ha en distanse til hva han studerer. For det andre som intersubjektivitet, i vid betydning at forskere som studerer det samme fenomenet kommer fram til samme konklusjon. I strengere betydning at de kommer fram til de samme resultatene ved å gjenta forskningsopplegget.

Realisme Realisme innenfor IR er et perspektiv og ikke nødvendigvis mer "virkelighetsnær" enn andre perspektiv. Den antar at det internasjonale systemet alltid vil være et anarki dominert av statlige aktører drevet av jakten på å øke egen makt og velstand, på bekostning av hverandre. Ut fra dette skal man tilpasse statens politikk og ikke gå inn på utopiske prosjekt for å forbedre verden.

Stat En stat representerer en bestemt form for mellommenneskelig organi-
sering, avgrenset til et utvetydig fysisk territorium og en befolkning, begge underlagt et statsapparat. Dets myndighet over territorium og folk er effektivt og akseptert av andre stater. Max Weber utpekte i så måte det unike kjennetegnet ved en stat som monopolet på legitim utøvelse av vold innen territoriet.

Struktur Struktur i samfunnsvitenskapen viser til det rammeverket av ytre føringer på enhver aktørs handlinger. Disse kan være formaliserte eller uformelle, i form av regler, instrukser,forventninger og vaner. Strukturen fordeler oppgaver, roller og makt.

Suverenitet En aktør er suveren når ingen andre aktører kan påberope seg myndighet over denne. Stater har således både indre og ytre suverenitet, i betydning at dens myndigheter ikke utfordres av grupper innenfor territoriet eller av andre stater utenfor.

Teoretisk perspektiv Et teoretisk perspektiv innebærer å forenkle hva en studerer ved å velge ut og fokusere på bestemte deler, anta at det er noen elementer som er viktigere enn andre og at de står i påvirkningsforhold til andre elementer. Innenfor et felt som IR er det ikke noen fullstendig enighet om hva det er rimelig å anta. Men man tilhører gjerne ulike felleskap, benevnt som skoleretninger, tilnærminger eller paradigmer, ut fra en enighet om slike antakelser.

Uformelt imperium Imperium er tradisjonelt brukt om en politisk enhet, som kan være en stat, med et kjerneområde og besittelser utenfor dette. Et uformelt imperium består av en stat som har eksepsjonelt sterk innflytelse, men ikke formell myndighet, over andre stater. Dette skyldes gjerne de andre statenes  opplevde avhengighet av beskyttelse fra denne supermakten, kombinert med sterk identifikasjon med den.